God start for «Ut på vidda»-kurs

Nå har de første reineierne tatt kurs i kvalitetssikring. I en uke har de lært om matsikkerhet, HMS og formidling av samisk kultur. For å bli en godkjent tilbyder av «Ut på vidda»-tjenester må reineierne ha disse kursene.

 

- Mange av kommunenes innbyggere har aldri vært i nærkontakt med det samiske, med reindriften og samene. Vi trenger mer kunnskaper og vi trenger flere møteplasser for å øke forståelse og kontakt mellom folk. Dette er en viktig dimensjon i «Ut på vidda-tjenestene», sier prosjektleder Ethel Seljevold.

Stor spredning og variasjon

Deltakerne kommer fra Røros, Hattfjelldal, Nordkjosbotn, Karasjok, Alta, Lakselv, Tana, Kongsvik og Kautokeino. En god geografisk spredning.

Den yngste deltakeren er 18 år, den eldste er noe over 60. Alle med sin unike historier om hvordan de har det nå, og hva de tenker rundt framtida for sitt prosjekt «Ut på vidda».

 

Kine Anita Henriksen er en av dem. Hun har kjørt den lange vegen fra bygda Kongsvik på Hinnøya til Alta. Vi møter henne i Sami Siida. Her foregår den praktiske delen av kurset om mathygiene.

- Jeg ønsker å starte en egen bedrift, starte for meg selv, sier Kine.

Gjennom «Ut på vidda» ønsker hun å gi barn og unge mer kunnskap om rein, reindrifta, samiske tradisjoner og klesdrakt.

- Jeg ser at det er nødvendig å ha en tilleggsnæring, kunne tilby tjenester som er bærekraftig for kulturen vår, sier Kine.

- Hva er det som driver deg?

- Tanken på friheten ved å starte opp for meg selv. Bestemme min egen arbeidshverdag, sier hun.

Mange brukere

Prognoser fra SSB tyder på en lav befolkningsvekst og en aldrende befolkning i de fleste kommunene, spesielt i nord. Kommuner får utfordringer når det gjelder å gi gode tilbud til barn og unge, og voksne med behov for tilrettelagt undervisning, aktiviteter og omsorg.

Summen av dette krever at kommuner og stat ser etter nye muligheter, alternative løsninger og lokale ressurser. Ut på vidda har i så måte helt unike ressurser å by på.

Ikke alle barn og unge finner seg til rette i den ordinære skolen. For disse kan slike alternative, pedagogiske ressurser i lokalsamfunnet utgjøre en stor forskjell.

For voksne og eldre som trenger litt ekstra omsorg, aktiviteter og sosialt fellesskap kan tilbudene bidra til å dempe ensomhet, bedre helsa og øke trivselen.

 

- «Ut på vidda- tilbudene» handler i liten grad om å være med reinflokken, men om å bli kjent med samisk kultur, tradisjon, historie, duodji, naturen og reindriften. Reindriftsfamiliene har mye å by på og gode ressurser, sier Ethel Seljevold.

En møteplass for kunnskapsdeling

Det er kaldt ute, 24 minusgrader i Sami Siida. Inne i lavvoen er bålet tent, klar for å ta imot en stor kjele med, bidos, samisk tradisjonsmat. Den er det kursdeltakerne som skal lage. Det damper av svartkjelen.

 

Heidi Eira fra Karasjok og Siv Selnes Sara fra Lakselv skreller poteter og kutter grønnsaker til lunsjen. Begge tilbyr allerede lærings- og omsorgstjenester. De samarbeider i hverdagen, også om tilbud til turister. 

Siv har et tett samarbeid med Samisk språksenter i Lakselv.

- Vi lærer også barn å bruke naturen og lærer dem om vår kultur. Det er viktig å «rekruttere» gode ambassadører, sier hun.

Heidi tar som sagt imot barnehager og skoleklasser, men forteller at Karasjok kommune nå ønsker at de også skal ta imot eldre demente.

- Vi er mobile og kan flytte på oss slik at vi får gitt et tilbud til de eldre, sier hun.

Kursene Siv og Heidi tar, sammen med 12 andre reineierne, skal kvalitetssikre de tjenestene de gir i dag, forklarer Heidi. Det er derfor de er med nå.

 -Dette en flott møteplass for oss. Her får- og gir vi gode råd, deler erfaringer og lærer nye ting. Vi er på en arene for kunnskapsutveksling, sier hun.

Bruke hverandre

Nils Henrik Sara eier Sami Siida sammen med sin store familie. De har drevet turistnæring i mange år og investerer nå flere millioner i nytt anlegg. Familien tar også imot barnehager og skoleklasser.

I dag er han vertskap for kursdeltakerne i prosjekt «Ut på vidda». I likhet med Siv og Heidi peker han på hvor viktig det er å bruke hverandre i arbeidet med «Ut på vidda».